Hennie har fra hun var helt ung alltid tegnet og malt, og i sin ungdom når de andre jentene hadde plakater av Rob Lowe og Tom Cruise på veggene i sine soverom, hadde hun litografien «kvinnerygg» av Odd Nerdrum på sin vegg. Odd Nerdrum var hennes første inspirasjon, før hun senere ble kjent arbeidene til Caravaggio, Rembrandt, Bouguereau blant flere, men hun lar seg også inspirere av andre aktive kunstnere i vår samtid.

Det var først etter en husbrann i 1996 hvor alt gikk tapt også hennes Nedrum, at hun aktivt selv startet å lære seg å male figurativt, da for selv å kunne gjenskape kunsten hun hadde mistet. Så utviklet interessen seg for å mestre det figurative, hun opplever det som den mest krevende formen for kunstmaling, noe som treffer henne bra da hun stadig ønsker å utvikle seg selv og mener hun aldri kan bli utlært i det figurative rommets tolkninger. Hennie har også laget en rekke figurative kulltegninger, nummererte trykk, grafiske illustrasjoner, planløsninger, design og arbeidstegninger for møbelproduksjon, design og utforming av smykker (By Hennie) og jobbet med skulpturer i steingodsleire, men det er kunstmaleringen som hun i sin hovedsak bruker tid på. Hun er meget produktiv og synes selv det er en gave å kunne beherske og uttrykke seg så allsidig, rett og slett befriende.

Jeg blir fanget av godt håndverk, motiv med budskap, stemning eller en følelse. Mitt mål er alltid å formidle noe som vekker en følelse hos noen, og som oftest i relasjon til oss mennesker imellom og det livet vi lever.

Kunst er personlig og det jeg maler må alltid treffe meg, for så og forhåpentligvis treffe andre, ellers gir det ingen mening.

Motiv, komposisjon, og fargepalett kommer lett til meg, utfordringen er å skape magi med å praktisere kunstmaling på beste måte. Figurative malerier er teknisk krevende å male, å se uten objekt på objektet krever fokus og tross mange års erfaring tror jeg aldri jeg noensinne vil føle meg utlært.

HELLE HENNIE

Kunsten er en viktig del av henne, selv om hun har valgt å ikke leve av den alene. Hun har i alle år samtidig jobbet med sin karriere i næringslivet noe som har begrenset produksjonen, og hennes arbeider selges fortløpende. Hun synes selv dette er tosidig da hun så gjerne skulle hatt mer tid til kunsten, men samtidig anser det som en luksus å kun male uten å være økonomisk avhengig, da det fort kan gå på kompromiss med både kvalitet og motivasjon. Videre anser hun seg som heldig, da hun i arbeidslivet har hatt roller som stimulerer intellekt, men hvor den estetiske kunnskapen har vært nødvendig for å gjøre suksess. For Hennie må lysten til å skape være tilstede, det er ikke noe hun kan disiplinere seg til å gjennomføre som andre oppgaver i livet. Det handler i stor grad om at maleriene er mer enn sjablonger og farger på et lerret for henne. Mer en tidkrevende speiling av observasjoner og egne erfaringer, hvor hun kan bearbeide livet i fred og ro i sitt mentale rom og selv velge hva hun vil berøre og formidle, eller ikke.

Selv om jeg nok sjelden skildrer det vondeste, er det allikevel en sårbarhet i mine arbeider. For meg er ofte bildene en flukt, trøst og mitt fotavtrykk som bekrefter min person. Så lenge jeg lever vil jeg skape bilder ut i fra min verden, alt som gjør inntrykk på meg ønsker jeg at skal komme ut på den beste men jeg formår

HELLE HENNIE