FAKTA OM TEKSTILER
Å kjenne til de ulike tekstilene/stoffene, hva de er laget av og kvalitetene som brukes i klesproduksjon er smart. På denne måten kan du forstå funksjonen til klær bedre -ta gode valg og gi god veiledning i butikk.
Tekstil er en fellesbetegnelse for produkter laget av tekstilfiber. Det er de gamle teknikkene for å danne stoff av tråd, der fletting og veving har gitt tekstilene sitt navn, men tekstiler er også produkter laget gjennom andre former for binding av tråd til stoff, slik som strikking, hekling, knipling og toving mf. Det finnes utallige varianter stoff av fiberne som blir brukt til å lage stoffene. Disse kan enkelt fordeles inn i naturfiber og syntetiske fiber. Men når stoff lages med tanke på god kvalitet og skal brukes til et spesielt formål setter man gjerne sammen tekstilfiber grunnet sine egenskaper som utfyller hverandre på beste måte, og som egner seg best til produktets formål. En silkebluse føles svalende og deilig på sommeren, mens en ullgenser holder deg varm på kalde dager selv om du blir svett. Valg av fiber i tekstiler er ikke tilfeldig når en designer og produserer klær og tilbehør. De ulike stoffene besitter unike egenskaper som påvirker hvordan plagget opplever på kroppen og hva plagget skal brukes til.
NATURFIBER
BOMULL
Bomull er blant verdens mest brukte naturfibre og er blitt brukt i flere tusen år. De største bomullsprodusentene i verden er USA, India, Kina og Egypt.
Bomull er kjent for å være et lett materiale som puster, som lett absorberer vann, men som også tørker raskt. Det er sterkere enn silke, men ikke like sterkt som ull og kan lett revne. Stoffet blir ofte brukt i t-skjorter, skjorter, bluser, kjoler, skjørt, gensere, jeans og hodeplagg. Materialet tåler høye vasketemperaturer og passer derfor perfekt til undertøy og sokker.
Bomull kommer fra bomullsplanten, som ser ut som små skyer på strå, og har en naturlig hvit- eller gulaktig farge. Enkelt forklart skiller man bomullsfrø fra planten og fjerner skitt før man lager lange fibertråder av «skyene». Trådene blir spunnet til garn, farget og deretter vevd til et tekstil. Jo lenger fibrer er, desto bedre kvalitet har bomullen
Nesten 25% av alle tekstiler er lagret av eller inneholder hovedsakelig bomull.
Stoffer som laves av bomull er; kordfløyel, kavnvas, flanell, poplin, fløyel, frotte, jersey og lerret.
Dessverre krever bomullsproduksjon ekstreme mengder vann. I tillegg bruker en ofte sprøytemidler i dyrkingen av bomullsplanter, da planten lett angripes av skadedyr. Derfor blir ikke bomull sett på som et miljøvennlig tekstil, selv om det kommer fra naturen. Dette er grunnen til at bomull ikke anses som spesielt miljøvennlig.
Men husk at det aller største problemet når det gjelder klær og tekstiler, er at vi har altfor høyt forbruk. Det betyr at å bruke de klærne du allerede har, er det mest miljøvennlige,
SILKE
Silke kommer opprinnelig fra Kina, som var det første landet som drev med spinning av silke. De startet produksjonen for 3000-4000 år siden. Nå lages silke i hele verden, men Kina er fremdeles den største produsenten.
Silkens egenskaper er avhengig av mange ulike forhold og har ofte navn som peker mot de ulike kvalitetene, disse er blant annet. 1) Navn som peker på larvetype: De viktigste typene som har fått navn etter larven er morbærsilke, som også omtales som dyrket silke, villsilke eller tussahsilke. 2) Navn som peker på kvalitet og fremstilling: Haspesilke (den sammenhengende delen av silke med høyest kvalitet), schappesilke eller bourettesilke. 3) Navn som peker på trinn i produksjonen eller ulike behandlinger og etterbehandlinger: Råsilke, avlastet silke, forynget silke.
Silke puster og kan absorbere opptil 30% fukt av sin egen vekt, den bevarer hudens fuktighet og blokkerer smuss og bakterier, Silke er også er blant de sterkeste naturfibrene som finnes. Det er glatt, mykt og luksuriøst, men lite stretch. Det oppleves svalt om sommeren og varmende på vinteren, og passer best i plagg som nattøy, bluser, skjorter, dresser og tilbehør. Silke skal renses eller vaskes varsomt på ullprogram 30-40 grader med ull/silke vaskemiddel, kan strykes men ikke med varme over 140 grader.
Det finnes ulike typer silke. Dyrket silke fremstilles fra kokongen til en liten sommerfugl som lever på morbærblader. Villsilke lages av en annen art som lever på eikeblader. Denne silken lages blant annet i Kina, India og Thailand. Den er grovere og ikke like glatt som dyrket silke. I produksjon av silke høster bøndene kokonger fra silkelarve, og varmer dem opp slik at larvene ikke springer ut. Så drar en ut silkefibret og fester det til det neste fiberet, og lager på den måten garn, som farges og veves til tekstil.
I hver kokong kan det være opptil 4000 meter fiber, men bare midtpartiet 500-1200 meter gir en sammenhengende fiber, som kalles råsilke.
Silke er et tekstil som er vanskelig å produsere, og på grunn av høye transportkostnader ved å flytte silken fra opprinnelsesland til sluttforbruker, er dette faktorer som gjør at silke er og forblir et dyrt materialet.
LIN
Lin skal ha eksistert for over 36.000 år siden i Europa og varsvært populært i oldtidens Egypt og i antikkens Hellas. De siste årene har populariteten dalt, ettersom produksjonen er tidkrevende og tekstilet blir kostbart. Det til tross for at tekstilet sitter på meget gode egenskaper.
Lin kommer fra bastplanten i likhet med andre plantefibre er lin en cellulosefiber. Planten er ettårig og må derfor plantes hvert år, vekstsesongen er 90-100 dager. Fiberne som er gjemt inne i stilken er 25-80 cm lange, er bygd opp av mindre fibere, som holdes sammen av et limstoff. Overflaten er glatt, men har tverrgående striper. Sett under mikroskop minnet fiberne om bambusrør.
Lin både puster, absorberer vann og kan ta opp til 40% av sin egen vekt uten at det føles fuktig og klebrig,, tørker raskt og er deilig i varme og fuktige klima. Lin har vakker glans dog lite elastikk og passer derfor best til løse skjorter, bluser, kjoler, skjørt, dresser, hodeplagg og tilbehør. Et annet minus er at lin fort blir krøllete.
Lin har opprinnelig en naturlig hvitfarge og kommer fra linplanten som i all hovedsak produseres i Kina. Etter at bøndene har høstet planten, fjernes blader og frø før de knekker stilkene for å få ut de brukbare fiberne som er gjemt inni. Deretter gres fiberne til lange tråder og spinnes til garn som blir vevd.
Tekstiler i lin er unike da de blir mykere, lysere og mer behagelige med årene.
Lin er et slitesterkt material (blant de sterkeste vegatabilske fibre) og er 2-3 ganger så sterkt som bomull. Det er en av de få fibrene som er sterkere (20-25%) når det er vått fremfor tørt. Lin er et hurtigtørkende materiale som absorberer fuktighet godt og holder huden tørr og fin. Tåler høy vasketemperatur, er robust mot slitasje og kan strykes med temperatur opp til 220 grader.
ULL
Ull er et av de mest bærekraftige materialene som finnes. Rett og slett fordi det har unike egenskaper, og dyrene må uansett kvitte seg med ullen sin i ny og ned. Ull puster og transporterer fukt vekk fra huden. Det er derfor fint å bruke ull innerst når en skal kle seg lag på lag. Skulle du bli svett mens du har på deg ull, vil du fort merke at du likevel ikke blir kald, -i motsetning til hvis du blir svett i en akrylgenser som ikke puster. Ull er også bakteriehemmende og forhindrer at svettelukt setter seg i klærne dine. Ull er selvrensende, så du trenger ikke vaske ull ofte, men luft heller ullplaggende gjerne ute. Ull er også flammehemmende og temperaturregulerende, derfor kan du godt bruke ull på svale sommerkvelder. Det finner flere typer ull hvor alle er naturlig proteinfibrer med sine ulike egenskaper.
MERINO
Merinoull kommer fra merinosauen, en rase sauer som har særlig myk ull. Merino brukes også under betegnelsen fin ull. Kvaliteten på ullen bestemmes blant annet av hvor på sauen ullen kommer fra og når den ble klippet. Merinoull har lengre og tynnere fibre enn andre ulltyper og plagg i merinoull lette og myke mot huden. Fibrene er mer elastiske enn vanlige ullfibre, og holder bedre på fasongen.
Tekstiler skal luftes, renses eller vaskes på ullprogram med ullvaskemiddel.
MOHAIR
Mohair kommer fra Mohairgeit som også går under navnet angorageit da ullen er så myk/fin og krøllete. Geiten lever i Nord-Amerika, sør-Amerika, Tyrkia og i det vestlige Asia på ca. 1000 meters høyde. Geiten klippes to ganger i året og leverer mellom 1,5-2,5 kg. mohairull hver gang. Mohair blandes ofte med andre fibre som ull eller silke. Kvaliteten på ullen avhenger vanligvis av størrelsen på geiten. Når geiten blir eldre, endres ullen til å bli grovere. Mohair er meget «fluffy», slitesterkt, brannhemmende og mykt. Videre skal det 4 ganger varmere enn ull, ikke krympe eller nuppe.
Tekstiler skal luftes, renses eller vaskes på ullprogram med ullvaskemiddel.
ALPAKKA
Alpakka er et søramerikansk tamt kameldyr som tilhører slekten vikunjaer. Alpakkaull har flere av de samme egenskapene som mohairull, men den er ikke så sterk, så det holder ikke så godt på fasong og den kan nuppe. Den inneholder ikke lanolin og derfor gunstig for allergikere, den er vannavstøtende og antimikrobiell i tillegg tar den til seg enda mindre lukt enn annen ull. Alpakka blandes ofte med andre fibre. Silke gir mer glans og styrke, ull gir styrke og spenst, og en blanding av syntetiske fibre gir økt styrke og lavere pris.
Tekstiler skal luftes, renses eller vaskes på ullprogram med ullvarkemiddel..
CASHMERE / KASJMIR
Kasjmirull fra kasjmirgeitene er den mest luksuriøse ullen som finnes og føles fantastisk på kroppen. Kasjmirull er de fine underhårene i pelsen til geiten. Kasjmir isolerer 8 ganger så mye som vanlig ull. Når våren kommer og peisen skal felles blir hver og en geit gredd grundig for å sanke den fine underhårsullen. Alt foregår manuelt, er harmløst for dyret men tidkrevende. For å strikke et stort skjerf går det med ull fra tre geiter. Kasjmirull er meget holdbart, lett, tynt og særlig varmende når det er kaldt -samtidig virker den sval i varme. Egenskapen skyldes at det ligger luft mellom hårfiberne, som både isolerer og lufter. Kasjmirull blandes ofte med andre fiber av forskjellige grunner. Noe som vil påvirke tekstilens egenskaper og ofte gi lavere pris.
Tekstiler skal luftes, renses eller vaskes på ullprogram med ullvaskemiddel.
ANGORA
Det påstås at kaninen stammen fra Tyrkia, fra Ankora som før het Angora. Rasen ble krysset frem i Frankrike på 1700-tallet. 90% av dagens produksjonen foregår i Kina og de resterende i Europa, Chile og USA, Angora kommer fra angorakaninene, som børstes eller klippes regelmessig. Lengden på hårene sier mye om kaninens helse og velvære, og dess lengre hår desto bedre kvalitet på angoraen. Angora er silkemykt og luftig. Angora er varmere og lettere enn saueull ved at angorabiberen er hul. Angora har lite spenst, så det er normalt å blande inn andre fiber som ull eller kunstfiber. Noe som påvirker egenskapene, men også prisen. Angora brukes i tillegg til klær bl. annet til å fremstille filt til hatter. Angora av høy kvalitet røyter ikke mer enn annen ull.
Tekstiler skal luftes, renses eller vaskes på ullprogram med ullvaskemiddel.
ULL & VIRGIN ULL
Den finnes flere typer saueraser og ull i Norge. Den norske ullen kan betegnes som grovere og striere enn de andre typer ull her beskrevet som er myke og deilige. Ellers innehar den alle de fantastiske egenskaper ull har. Grunnet grovheten brukes norsk ull til formål og klær som ikke er kroppsnære. Den beste ullen kalles fellull og den sitter over ryggen, på sidene og foran på brystet. Norge er den desidert største produsenten av ull i Norden.
Virgin ull er betegnelsen for ren. For å bruke betegnelsen Virgin ull må minst 95% av ullen være ny og ikke resirkulert.
Tekstiler skal luftes, renses eller vaskes på ullprogram med ullvaskemiddel..
Hvis dine ullprodukter røyter/mister hår/fibere putt produktet i en tett pose, legg den i fryseren over natten og rist den godt etterpå. Dette vil hjelpe med problemet.
KUNSTFIBER
Kunstbibre har som alle tekstilfibrer molekyler som er ordnet i kjeder og kalles derfor også kjedemolekyler eller polymerer. Deres egenskaper varierer mye og kjennetegnes ved at de er sterke, termoplastiske, tar opp lite fuktighet, brenner lett og er billige. Egenskapene kan også variere ved styring av de kjemiske reaksjonene under fremstilling, og fysiske forhold som trådens diameter, tverrsnittets form og styrke under spinning. Det finnes fire grupper; 1) Regenererte fibre, som fremstilles naturlig forekommende polymerer som løses opp og gjenvinnes i fiberform uten at den kjemiske sammensetningen forandres (Viskose og modal). 2) Derivatfibre fremstilles også av naturlig forekommende polymerer, men fremstilling er i reaksjon slik at den kjemiske sammensetningen forandres, acetatmetoden og fibrene heter acetata og triacetat. 3) Syntetiske fibre fremstilles av enkle kjemiske forbindelser som reagerer med hverandre og danner trådformede makromolekyler som polyamid, polyester, akryl og elastan. 4) Andre fibre som fremstilles av uorganiske stoffer som eksempel metall og mineraler. Syntetiske fibre og tekstiler har også sine fordeler som fullstendig syntetisk tekstil og i blanding med de naturlige fibre, dette da syntetiske fibere kan forsterke egenskapene til de naturlige. Og for enkelte produkter er det heller ikke mulig å alltid bruke naturlige fiber, men det betyr ikke at regnjakken din har dårlig kvalitet fordi den ikke er laget av ull. Eller at andre produkter har dårlig kvalitet fordi det er er blanding av naturlige og kunstige fiber, snarere tvert i mot.
Bruken av syntetiske fibre har vokst raskt siden 1980 årene og polyester er i dag det mest brukte tekstil materiale. Tekstiler med god kvalitet har gjerne en høy grad av naturmaterialer som bomull, lin, ull og viskose i seg.
VISKOSE
Viskose er et syntetisk stoff, men skiller seg fra de andre da det er et celluloseprodukt laget av trevirke, gjerne bøk, furu, gran, eukalyptus eller bambus, fremfor kunstfiber fremstilt av olje/plast.
Skal farge holde ekstra godt er ull og viskose en meget god kombinasjon.
Viskose kan også være mer slitesterkt enn bomull og studier viser at bakterier ikke trives så godt i viskose siden fiberne absorberer fuktighet godt. Viskose har lite elastisitet og krøller derfor lett. Stoffet er mykt, behagelig og absorberende. Det isolerer kroppsvarme dårlig og gjør det ideelt for anvendelse i varmt og fuktig klima.
Tekstiler skal finvaskes på 40-60 grader med mild såpe.
Viskose er laget av organisk materialet og har omtrent samme nedbrytningstid som bomull.
POLYESTER
POLYAMID (NYLON)
Polyester er et kunststoff som er laget av olje/plast. Det er sterkt, tåler slitasje, tåler fuktighet, er behagelig på, tåler lys og varme, Polyester er like sterkt selv om det er vått som tørt. Ulempene er at stoffet ikke puster og har dårlig svetteevne. Polyester blir ofte brukt til utendørs- og aktivitetsklær, samt badedrakter. Stoffet veier lite og har vannavstøtende egenskaper. Vasker på 40-60 grader.
Polyester blandes gjerne med naturfibre for å tilføre egenskaper til formål.
Polyester er laget av olje / plast og brytes ikke ned naturlig.
Polyamid er et kunststoff som er fremstilt av olje/plast. Polyamide er svært sterk, vannavvisende og elastisk. Opptar lite fuktighet, krøller knapt, bakterier setter seg ikke fast, tåler lut og sjøvann, litt isolerende evne og fiberen kan ikke mugne eller råtne, men tåler ikke sollys særlig godt. Stoffet brukes til klær som undertøy, badetøy, sport og fritidsklær, vindtøy, regntøy. Vaskes på 40-60 grader.
Polyamide blandes gjerne med ull til å forsterke og tilføre egenskaper til formålet.
Poliamid er laget av olje / plast og brytes ikke ned naturlig.
NYLON (POLYAMID)
AKRYL
Nylon /polypropylen er et varemerke for kunststoffet Polyamid som er fremstilt av olje/plast. stoffet har høy stabilitet og motstandsdyktighet. Nylon er et billig, glatt og sterkt materiale som tåler fukt og er lett å farge. Det brukes i klær med høy elastikk. Vasker på 40-60 grader.
Nylon blandes gjerne med andre fibre for å tilføre egenskaper til formålet.
Nylon er laget av olje / plast og brytes ikke ned naturlig.
ELASTAN / SPANDEX / LYCRA
Elastan (Spandes og Lycra samme produkt under andre nevn) er en svært elastisk syntetisk kunstig fiber og kan strekkes 6-7 ganger sin egen lengde. Det er laget av polyuretan olje/plast og brukes oftest i blanding med andre fibre. Det er sterkere enn gummi og tåler påkjenninger som fett, svette, klorvann og saltvann, dog følsomt mot lys og varme. Elastan utvider seg svært mye og går tilbake til sin opprinnelige størrelse. Plagg med elastan vaskes på lav varme 30-40 grader, skal ikke i tørketrommel eller strykes.
Elastan er bedre egnet enn gummi og brukes derfor derfor ofte i liten mengde for å gi tekstiler mer elastitet og særlig mye brukt til badeklær, treningsklær, tights og bånd til linninger mm.
Elastan er laget av olje / plast og brytes ikke ned naturlig.
Akrylfiber er syntetiske og laget av polymerer fremstilt av olje/plast. Akryl er videreutvikling av polypropylen, ved hjelp av ammoniakk og er den svakeste av de syntetiske fiberne og lett antennelig. Men den tåler godt sollys, tar opp lite fuktighet, mykt grep og lav vekt. Akryl han derfor brukes til å fremstille lette voluminøse stoffer og er godt egnet til varmeisolerende plagg, til å etterlikne naturfiber i form av stapelfiber (vegansk ull) og pels. Vaskes på lave temperaturer 30-40 grader og ullprogram, ikke tørketromles eller strykes, da blir stoffet deformert og mister sin elastitet.
Akryl brukes gjerne i sin helhet ved etterlikning av pels ol. Blandes også ofte med ull, da ullen vil bli lettere, mer lettstelt og filte seg mindre, Ved 40% akryl og 60% ull, vil stoffet ikke filte seg ved vask, få økt volum og fremdeles ha de samme egenskapene som om plagget var av ren ull.
Akryl er laget av olje / plast og brytes ikke ned naturlig.